Komunikasjon og Kultur: Dans

Dans er rytmiske kroppsbevegelser som kan gjøres med og uten musikk. Den uttrykker kunst og kultur, og dans gir utrykk for følelser og stemninger.

Dans krever koordinasjon, for i dans er det regler som må gjennomføres innenfor de forskjellige danseformene. Disse reglene må da følges, og man kan da finne ut hvordan dans det er med at vi ser eller kjenner igjen disse ”reglene” eller stilen i dansen. Noen danser har strenge regler, mens andre danser har ikke så strenge regler, bare å utføre det som er fysisk mulig å utføre, for eksempel klubbdans.

I mange danser er det ett budskap eller en handling de vil formidle til oss som ser på, dette kan skape følelser eller utrykk. Dans er en av de eldste uttrykkene for menneskelig kultur, og som vi finner i alle kulturer.

For naturfolk er dans en svært viktig opptreden i kulturelle sammenkomster, den brukes for å markere viktige hendelser i livet der det er skjedd en forandring, for eksempel fødsel, sykdom eller død.

Dans er også brukt i religiøse sammenhenger, når de sang salmene så ble det gjort små dansebevegelser, med håndklapp og rytmisk tramping, og noen danset i koret. Under dåpen så danset døperne fram mot døpefonten.

Hva danserne har på seg og hvilken farge som er brukt kan, i tillegg til bevegelsene deres, si mye om hva slags dans det er. Hvis vi sammenligner tango og ballett ser vi en veldig tydelig kontrast. I balletten ser vi eleganse og renhet gjennom lyse farger og grasiøse bevegelser, mens i tangoen er det rå styrke og lidenskap som forsterkes gjennom bråe beveglser og sterke farger som rødt og svart. Det er også en tydelig forskjell på draktene i disse to dansene: i tangoen kan man vise hud, ha store brusende skjørt og bruke korte topper for å framheve kvinners former og sensualitet. Mens i balletten vil man gjerne fremstilles som ren og uskyldig, noe som vi ser på tyllskjørtene og selve drakten som helhet.