Komunikasjon og Kultur: Samisk kultur : Joiking

Joiking er en gammel samisk form for sang, som har sine stammer fra steinalderen. Joiking er en rik muntlig tradisjon blant samene, den roer dyr og skremmer vekk ville dyr. Den brukes til å fortelle hitstorier, eller til å mane minnet om et sted, ett dyr eller en person. Det nord-samiske verbet juoigat(å joike) er først å fremst det melodiske og rytmiske foredraget, rytmen er sterk framtredende og enstonig. En joikemelodi kalles luohti i nord, vuolle i sør og leu`dd i øst.

Joiken er halvt improvisert. Det er slik at en joik oppstår hos et menneske gjennom livet i naturen. Joiken kan ikke direkte betraktes som improvisert sang, den eksisterer allerede i det øyeblikket den blir fremført, selv om den blir tilpasset situasjonen. Men for å forstå joiken er det nødvendig å forstå samenes forhold til naturen. En joiker ikke om noe, en joiker noe og prøver ved hjelp av joiken å skape en tilsvarende forestilling, for eksempel om mennesker, dyr eller landskap. En joik kan være endeløs. Ord er ikke nødvendig, joiken kan uttykkes med melodi, rytmer og andre uttryksformer. Joik er egentlig selv en egen uttryksform.

Det finnes tre forskjellige hovedtyper joik; Rituelle joiker, fortellende joiker og personifiserte joiker. Under personifiserte joiker finner man ; personjoiker, naturjoiker, stedsjoiker, og dyrejoiker. Joik kan gis til en person, og personen vil da skildres gjennom joiken.

I fornorskningsperioden hadde den samiske folkemusikken litt dårligere utviklingsår enn språket. Joiken er nært knyttet til en samisk identitet mange ønsker å kvitte seg med, og ble oppfattet som en hedensk uttrykksform(som ikke tilhører noe av de store kulturreligionene) i mange miljø.

Joiken har ikke alltid hatt en høy status i samfunnet. På 1950-tallet ble det forbudt å bruke joik i skolen i samiske områder, og noe av bakgrunnen for at joiken var kontroversiell kan komme av dens tilknytning til noaiden og før-kristen mytologis ritualer.

Under den sterke påvirkingskraften fra assimilering og kristne bevegelser, ble joik knyttet til hedninger og alkoholmisbruk, og ble dermed sett på som syndig. Men i de siste årene har samisk folkemusikk fått en renessanse, og det tyder på at det er i ferd med å bli allment akseptert. Samisk folkemusikk synes langsomt å følge etter i den statusheving norsk folkemusikk har hatt i etterkrigstida.

Her er entype partyjoik!